Ta ansvar for egen læring

Det er mange som tror at det er bare fra skolebenken at man kan studere, og at man må ha en lærer. Dette stemmer ikke. Den første læreren din er din selvdisiplin. Samme hvor mye du sitter i en klasse, kommer du til å sitte igjen med "null" av det som blir undervist i dersom du ikke har nok selvdisiplin til å følge med. Dette vil si at hvis du virkelig er interessert i å lære noe, er det faktisk ikke alltid du behøver en lærer. Så lenge du har stoff eller kunnskaper tilgjengelig, trenger du ikke noe annet enn selvdisiplin for at læring skal skje.

Det jeg snakker om her er ikke bare en teori, men noe jeg har erfart. I skoleåret 2014/2015 skrev jeg master i Religionsvitenskap. Bortsett fra tre møter med min veileder, har jeg nesten ikke hatt noe med NTNU å gjøre i forbindelse med skriving av masteroppgave. Selve oppgaven finner du her: http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/298137/religiometer.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Ofte er det en tendens til å legge skyld på lærere, veiledere og forelesere når noe går galt med vurdering. Ja, disse kan føre til at noen feiler, men i de fleste tilfeller er det en selv som er skyldig dersom det går galt på en prøve, eksamen el. En som er 18 år kan uansett ikke forvente å oppdras i læringsprosess. Det er ikke alt av det lærere eller veiledere sier man må godta. Hallo, vi lever i en verden der kunnskap er samlet i bøker og på nett, så les folkens og ta ansvar for egen læring.


 

Illustrasjonsbildet er ikke mitt eget. Det er hentet fra nettet.

Mer enn fantasi setter grenser!

For ikke så lenge siden fikk jeg spørsmål fra en leser om hvor mange studiepoeng det er mulig å ta på ett semester. Dette spørsmålet har jeg fått mange ganger før og det er mulig at svar finnes allerede i ett eller flere av mine tidligere innlegg.

Illustrasjonsbildet er hentet fra nettet

Noen synes at 30 studiepoeng på ett semester er mer enn nok. Andre vil bruke det gamle ordtaket som sier at "bare din fantasi som setter grenser." Personlig mener jeg at dette ordtaket ikke fungerer i de fleste sammenhenger. Noen drømmer jo om å gjøreferdig en mastergrad på ett år, men er det mulig? Svaret er så klart nei! Det jeg vil fram til her er at fantasi har ingen grenser, men det er begrenset hva vi kan gjøre. Man må ha altså en kombinasjon av fantasi og realitet. Vi har alle forskjellige evne- og kapasitetsnivåer, og det er dette man bør ta hensyn til. Du kan drømme om noe, men hvordan du setter drømmen din i livet vil alltid avhenge av dine evner og kapasitet. I tillegg til evner og kapasitet kan systemer og andre forhold rundt begrense hva du kan gjøre med dine drømmer. Ett eksempel på hvordan et system kan begrense deg når det gjelder å ta flere studiepoeng er kollisjon i eksamensdatoer eller forelesningstimer. Når det gjelder andre forhold, kan jeg ta min situasjon som eksempel. Planen min var å ta 157,5 studiepoeng i løpet av skoleåret 2014/2015. Fordeling skulle være PPU (60 sp), masteroppgave i Religionsvitenskap (60 sp), Franske-emner (30 sp) og ett fordypningsemne i Religionsvitenskap (7,5 sp). I drømmen mente jeg at det ikke skulle være noe problem å gjennomføre dette. Men i dag sitter jeg her med aleneomsorg for to små barn og må droppe hele PPU i år. Dette viser godt hvordan andre forhold rundt kan sette grenser for hvor mange studiepoeng du kan ta.

For å oppsummere svaret mitt mener jeg at det ikke finnes fasitsvar på hvor mange studiepoeng du kan ta på ett semester. Drøm om å ta så mange studiepoeng du vil, men det viktigste er å spørre deg selv hvor realistisk drømmen din er gjennomførbar med tanke på dine evner, din kapasitet, system og andre forhold rundt deg. Det lønner seg å gjøre litt, hvis du kan gjennomføre det, istedenfor å gjøre mye som du ikke kan gjennomføre.

E er en god karakter

Ja, E er en god karakter. Interessant konsept, ikke sant? Det kommer vi tilbake til!

Karakter og flere studiepoeng:

Jeg har både hørt og lest at å ta flere studiepoeng fører til dårlige karakterer. I tillegg til mye arbeid, lar de fleste være å ta flere studiepoeng i frykt for akkurat dette. Selv var jeg forberedt på dårlige karakterer da jeg bestemte meg for å ta flere studiepoeng. I første og andre semester tok jeg 97,5 studiepoeng, men 120 i tredje semester. Etter teorien om at flere studiepoeng fører til dårlige karakterer, må jeg altså ha fått dårligere karakterer i tredje semesteret i forhold til det første og andre, men fikk jeg det? Nei! I første semesteret fikk jeg en svak C i gjennomsnitt. I andre semesteret hadde jeg en sterk C, og det samme i tredje semesteret. Hva forteller dette? For meg sier dette at å ta flere studiepoeng ikke kan føre til dårlige karakterer. Interessant, ikke sant? La oss se nærmere på det!

Poenget med en karakter:

Poenget med en karakter er å gi refleksjon på hvilken grad en student har forstått stoff han eller hun vurderes i. Dette vil si at dårlig forståelse av stoff gir en dårlig karakter og god forståelse av stoff gir en god karakter. Nøkkelbegrepet er altså ikke antall studiepoeng, men forståelse av stoff. Antall studiepoeng har ikke noe som helst sammenheng med din forforståelse av stoff. Antall studiepoeng har bare sammenheng med hvor mye tid du bruker på å forstå stoff. Det vil altså si at uavhengig av antall studiepoeng du tar, får du gode karakterer dersom du har forstått stoff godt.

E er en god karakter.

Hva er en god og en dårlig karakter? Det finnes to måter å forstå en god karakter på og det er smart å velge den riktige måten. https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Karakterskalaen. Lenken fører deg til NTNUs karakterskalaen. Som det kommer frem der, er det A som viser at man har forstått stoff godt og E at man har forstått stoff dårlig. Du kan vurdere godhet av karakteren din ut fra beskrivelse på en slik skala, men er det smart? Det er ikke smart etter min mening fordi hvor godt du forstår stoff avhenger av hvor mye tid, interesse og innsats du bruker på å forstå stoff. Men det er viktig å huske at uansett hvor mye tid, interesse og innsats du setter for å forstå noe, er du begrenset av forståelseskapasitet og kompetanse du har på akkurat det du vil forsøke å forstå. På grunn av dette, er det alltid smart å glemme karakterskalaen når du skal vurdere godhet av din karakter. For eksempel hvis du får en E og synes at du fortjente det etter tid du brukte, interessen du hadde, innsatsen du satt i arbeid, forståelseskapasiteten og kompetansen din, så må du bare juble fordi du kunne ellers ha fått stryk. Vurder altså godhet av din karakter etter deg selv, ikke etter hva andre har definert som god fordi noen er flinkere på noen ting enn andre. At vi skal vurderes på samme grunnlag når det allerede er klart at vi har områder vi er god og dårlig på er en svakhet ved vurderingssystemet.

Obligatoriske innleveringer

Selv om de fleste obligatoriske innleveringer pleier å bli «godkjent», kan det å gjøre obligatoriske innleveringer som må godkjennes for å få lov til å ta eksamener oppleves lik utfordrende som å gjøre selve eksamener. Jeg har levert flere obligatoriske innleveringer i løpet av dette semesteret. Etter å ha gått gjennom tilbakemeldingene har jeg lyst til å si dette:

 Det er ikke beherskelse av stoff som ligger første i rekken for å få en oppgave godkjent. Selvfølgelig blir ikke en oppgave godkjent dersom man viser ingen relevant kunnskap i den. Det som er viktig å huske er at obligatoriske innleveringer har som mål å sikre at studenter er godt i gang med arbeid. Dette betyr at du blir tvunget til å jobbe med stoff før eksamen om det var å jobbe med stoff lik før eksamen du hadde tenkt. Obligatorisk innlevering er en test om studenter kan bestå eksamener. Dette er viktig for din skole fordi de taper penger på at du stryker. Med obligatorisk innlevering skal studenter også trenes eller forberedes til eksamen.

Det er mange (meg blant annet) som tror at det er beherskelse av stoff som ligger til grunn for å få godkjent en obligatorisk oppgave. Foreleser, assistent eller hvem det er som retter en obligatorisk innlevering vet at å få godkjent ikke betyr at en student har mestret alt av stoff, og de vet dessuten at du kommer uansett til å lese før eksamen. For din skole, er det viktigste at du viser ferdigheter som viser at du kan stå på eksamener. Vil du få oppgaven godkjent, så er det dette du bør passe på. Hva slags ferdigheter det er snakk om, kan du se i eget innlegg «Disse ferdighetene er en stor fordel for en student.»

Det er dyrt å drive dank

Tiden går uansett

Det er mange som blir skremt av tanken på hvor lenge de må studere for å bli det de vil bli. 3,4,5,6 år osv.. høres lenge ut for noen. Er du en av de personene? Jeg har et spørsmål til deg. Har du forslag eller vet du noe annet du skal gjøre hvis ikke du studerer? Hvis ja, da gjør du det - så lenge det ikke innebærer å NAVE. Har du ikke det, anbefaler jeg deg å bitte sammen tenner og studere bare. Det har noe med at om du går på skole eller ikke, vil den tiden du frykter å bruke på skole gå uansett.

La meg illustrere det: la oss si at du og kompisen din vil bli lærere og må ta 5 års-utdanning. 5 år virker for lenge for deg og du bestemmer deg for å ikke studere, men kompisen din velger å studere og klarer å holde ut. Etter at de 5 årene har gått, har du verken jobb eller utdanning, mens kompisen har både jobb og utdanning. De 5 årene har uansett gått for både deg og for kompisen din. Forskjellen er at du har ikke oppnådd noe (med mindre du vant i lotto eller fant deg en renholdsjobb). Din venn har gjort ferdig utdanning og blitt lærer. Så, husk på det! Tiden går - uansett hva du bruker den på.

Men kjære deg, jeg forstår deg uansett. Å finne motivasjon for noe du ikke synes noe for er jo veldig vanskelig og mental torturerende. Så, finn på noe annet som er fornuftig for deg og for din framtid. Å drive dank kan være moro da og da, men det kan bli veldig dyrt for deg senere. 







 

Til deg som besøker denne bloggen

Kontakt:

Jeg kan kontaktes på blogg-e-posten: forstudent1-bloggen@outlook.com.

Kan du hjelpe meg?:

Kan du tenke deg å hjelpe meg med følgende?: Kan du si fra dersom du oppdager skrivefeil i tekstene mine? Kan du sende meg forslag til endringer dersom du har det? Tusen takk!

Hvorfor blogger jeg?:

Jeg har fått en del spørsmål om hvorfor jeg blogger. Kanskje du som leser dette innlegget lurer på det samme?

Jeg tjener ikke noe som helst på denne bloggen. Den er helt gratis både for meg og for andre. Jeg skriver ikke for å få flest mulig lesere, kommentarer eller for å få bekreftelse.

Den første og største grunnen for at jeg blogger er at jeg har formidlingsbehov som jeg ikke får dekket på andre måter enn det å blogge. 

Jeg har et mål om å bli god på å skrive, noe jeg ikke blir dersom jeg ikke skriver. Når jeg skriver noe jeg vet at mange kommer til å lese, føler jeg meg presset på å skrive riktig. Dette er en annen grunn for at jeg blogger.

Når jeg skriver et innlegg, er det først og fremst for min egen fordel, men også for dem som synes at innlegget er interessant. For min egen fordel, hvordan det? Når jeg skriver et innlegg, sorterer jeg tankene mine og tar vare på masse gode tanker som jeg kunne ha kommet på og glemt med en gang. Dette er grunnen for at jeg ikke blogger hverdag, men bare når jeg har noe jeg anser som viktig å blogge om.

Bruk av innleggene mine:

Innleggene mine er åpne for publikum. Så lenge det ikke har noe med krenkelser å gjøre, kan man bruke innleggene mine som man vil. Skal man bruke innleggene mine i store eller spesielle sammenhenger med store publikum, er det viktig å ta kontakt med meg først.

Nyt bloggen!

Stigma - som det er teoretisert av Erving Goffman

Stigma - er du en stigmatisert student?


Et stigma kan ofte føre til mobbing

Å være student med et stigma kan være veldig vanskelig og tungt. For stigmatiserte studenter og personer generelt, går mye av energi på å tenke på selve stigmaet. Dette gjør at det blir vanskelig å takle hverdagen og skolen. Er du en stigmatisert student? Dette innlegget hjelper deg.

Idéen om stigma og hva det innebærer å være en stigmatisert person

Erving Goffman er en viktig symbolsk interaksjonist. Han er kjent for sin dramaturgi (teatermetafor) teori som det kommer fram i verket «Presentation of Self in Everyday Life (1959).» Han har også teorisert begrepet «stigma.» Stigma er et begrep som går på å beskrive stigmatiserte individer. Stigmatiserte individer er de individene som ikke er full sosial akseptert og jobber kontinuerlig med å justere sine sosiale identiteter til normalen. Fysisk-deformerte mennesker, psykiatriske pasienter, diskriminerte og undertrykte raser og folkegrupper, narkomane og prostituerte er eksempler på disse. Ikke stigmatiserte folk er altså dem vi kaller «normale eller vanlige folk.» For å analysere stigmatiserte folks følelser, bruker Goffman seg selv og sine relasjoner til "vanlige" folk. Han ser på ulike strategier stigmatiserte individer bruker for å takle avvisninger av andre og de komplekse bilder av seg selv.

Tre typer Stigma

Goffman kommer på tre typer stigma og det er stigma av karaktertrekk, fysisk stigma og stigmatisering av gruppeidentitet. Karaktertrekk-stigma er "individuelle karakterer" som oppfattes som eller forbindes med svak vilje, unaturlige lidenskaper, forræderske tanker og uærlighet. Slike karakterer kan lede til psykiske lidelser, fengsel, alkoholisme, arbeidsledighet eller selvmordstanker. Fysisk stigma refererer til fysiske misdannelser av kroppen. Endelig er stigmatisering av gruppeidentitet den måten det oppstår en negativ oppfatning om en bestemt rase, nasjon, religion osv. Den type stigmas flekker blir overført i linjer og rammer alle gruppemedlemmer.

Stigmatiserte folks løsninger

Goffman drøfter en rekke tiltak som stigmatiserte folk bruker som løsninger. For eksempel kan de gjennomgå plastisk kirurgi. De kan også gjøre spesielle tiltak for å kompensere for stigmaene sine. For eksempel å trekke oppmerksomhet til et annet område av kroppen eller at en funksjonshemmet person lærer å svømme veldig bra. De kan også bruke sine stigma som en unnskyldning for deres mangel på suksess eller de kan bruke dem til å kritisere «normaler.» Andre kan velge å gjemme stigma, noe som kan føre til isolasjon, depresjon og angst fordi når slike personer går ut i offentligheten, kan de føle seg mer selvbevisst og redd for å vise sinne eller andre negative følelser. Stigmatiserte individer kan også slå til andre stigmatiserte eller sympatisere andre for å få støtte og mestring. De kan danne eller delta i selvhjelpsgrupper, klubber, nasjonale foreninger eller andre grupper for å føle tilhørighet. De kan også produsere sine egne konferanser eller magasiner for å øke deres moral.

Er du stigmatisert eller har du et stigma? Slik håndterer du "normaler."

1. Du må anta at "normaler" er uvitende snarere enn skadelig.

2. Ingen respons er nødvendig for fornærmelser, og du bør enten ignorere eller tålmodig tilbakevise den straffbare handlingen.

3. Du bør prøve å bidra til å redusere spenningen ved å bryte isen og bruke humor.

4. Du bør ikke skjule stigma. Bruk heller det som et tema for en seriøs samtale. Ved å gjør det, knytter du stigma til normalitet. 

5. Du bør bruke taktfull pauser under samtaler for å tillate utvinning fra sjokk over noe som ble sagt.

6. Du bør tillate påtrengende spørsmål og godta å bli hjulpet.

7. Du bør se deg selv som "normal" for å sette "normaler" på plass.

Til deg med lesevansker, som ikke liker å lese eller sliter med å konsentrere ved lesing.

Noen ganger brukes begrepene læring og lesing om hverandre. Dette har noe med at de fleste av oss tror at det er bare ved å lese at man lærer. Dette stemmer ikke. Læring er mer enn å lese. Har du lesevansker? Liker du ikke å lese? Sliter du med å konsentrerere ved lesing? La ikke dette stå i veien for dine framtidige planer. Om du ikke er flink til å lese eller ikke liker det, lærer du kanskje best ved å følge med i undervisningstimene? Her er min historie: Jeg er kunnskapstørst og det å jobbe med skolestoff, er noe jeg liker veldig godt. Dessverre, jeg er ikke er så glad i å lese. Etter min mening henger dette sammen med at siden barneskole i Kongo, ble jeg vant med at det er bare lærere som hadde lærebøker og vi (elever) skulle pugge det lærere sa. At vi ikke hadde bøker vi skulle se gjennom før eksamen, gjorde at vi måtte feste godt og hardt i hodet det vi lærte fram mot eksamen. Dette var en hard mentaltrening og det endte opp med at vi (elever) istedenfor å pugge, konstruerte kunnskap. Med dette mener jeg at vi pugget ikke bare, men vi prøvde å forstå det vi lærte og gjorde det til vår egen kunnskap. Dette gjorde vi ved blant å gjøre ofte repetisjoner og stille hverandre spørsmål om det vi lærte. Det kanskje viktigste var at vi koblet det vi lærte (teorier, begreper, modeller, konsepter osv...) med forskjellige situasjoner, ting og handlinger vi vet om i hverdagen. I tillegg til dette skrev vi med egne ord det vi lærte og det hjalp mye fordi man husker bedre det man har skrevet med egne ord enn det man har lest. Denne måten å lære på ble jeg vant med og jeg ser på det som en stor fordel. Fram til i dag husker jeg fortsatt mesteparten av alt jeg lærte både på barneskole og ungdomskole og jeg har ikke blitt glad i å lese ennå. 

Struktur, variasjon og kunnskapkonstruering - Saken om Thor Håkon

For ikke så lenge siden skrev TV2 om Thor Håkon (18) som har kun fått seksere siden barneskolen. Les om hele saken her: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/thor-haakon-18-har-kun-faatt-seksere-siden-barneskolen-4089991.html

Siden barneskolen har Thor Håkon kun fått toppkarakterer i alle avgangs fag. I følge ham er trikset en god slurk tran. I intervjuet med TV2, sier Håkon at «jeg pleier å jogge med eldre filosofihistorie på øret, og så tar jeg sit-ups med det periodiske system foran meg, så jeg lærer meg alt utenat.» Satt du inne og leste hele tiden, eller fikk du tid til andre ting? «Jeg har tid til alt jeg vil drive med. Med fare for å fremstå arrogant, så har jeg jo blitt bedre på studieteknikk med årene, så jeg leste faktisk mindre i tredjeklasse på videregående enn i første.»

Jeg vet ikke hvordan tran kan få noen til å gjøre det bra på skole, så jeg går ikke inn i dette. Det jeg syntes var interessant var nøkkelbegrepet «å lære utenat.» Ja, Thor Håkon har et godt poeng her. Når man leser, er det alltid viktig at man husker det man har lest. Det er det som heter å konstruere kunnskap - å gjøre kunnskap til din egen. Det er viktig å huske at å bare pugge til eksamen ikke er så smart. Konstruer kunnskap slik at du har den kunnskapen i deg. Glem ikke å gjøre ting du liker. Det er veldig viktig da man trenger variasjon. Det hjelper ikke å sitte dager rundt og lese bare.

Det kanskje aller viktigste Thor Håkon har nevnt her er struktur. I intervju med TV2 sier han at «nøkkelen til suksess på skolebenken er struktur. Det har jeg fra min mor og far. Det er helt vesentlig å interessere seg for fagene, rutiner og også ha tid til andre ting på siden.»

Dette er jeg helt enig i. Struktur er det aller viktigste. Tro meg eller ei, alle som gjør det bra på skolebenken, er som regel strukturerte. Struktur går på det å lage en god oversikt over mønstrene i fagstoff. Du trenger struktur fordi struktur alltid sørger for klarhet.

Fordeler med å ta flere studiepoeng

Du har sikkert lest innlegget «172,5 studiepoeng på 1 år» der jeg skriver om hvordan jeg tok flere studiepoeng. Hva ble fordeler og ulemper med dette etter min mening?

Når man tar flere studiepoeng, har man press på seg. Har du aldri lagt merke til at ved obligatoriske arbeid venter du ofte til innleveringsdato nærmer seg? Det er lite sannsynlighet for at du gjør dette hvis du har mange obligatoriske oppgaver å gjøre. Presset gjør deg altså effektiv og gir deg god arbeidsmoral.

2  Det er dyrt å stryke på eksamen. Du kjenner deg sikkert til lånekassens omgjøringsregler av lån til stipend?  Se denne lenken: http://www.lanekassen.no/nb-NO/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Omgjoring-av-lan-til-stipend/. Tar du flere studiepoeng, er det stor sjanse for at du oppnår 30 studiepoeng uansett og du får omgjort deler av lån.

3  Når du tar flere studiepoeng, blir det kjedelig og enkelt å ta få studiepoeng. Arbeidskapasitet for hjernen din øker utrolig og du vil blant annet merke at du forstår fortere, klarer mer og takler mer krav.

4  Man bygger forskjellige utgangspunkter for å forstå ting ut fra når man ta flere studiepoeng og slik blir ting lettere.

Slik klarer man å ta flere studiepoeng

En fulltidsstudent tar 30 studiepoeng per semester, og det betyr 60 studiepoeng per år. Du har sikkert hørt om folk som tar mer enn dette og lurer på hvorfor og hvordan dem gjør det. I dette innlegget beskriver jeg hvordan man kan ta flere studiepoeng. For det første, er det viktig å huske at ikke alle lærer eller forstår ting på samme måte og det finnes ulike meninger om ulike saker. Det som kommer frem i dette innlegget er mine meninger og min måte å forstå og å lære på.

1.      PLANLEGGING OG VALG AV EMNER

1.1  Det er først og fremst viktig å tenke på hvorfor du absolutt vil ta flere studiepoeng. Ikke glem å tenke rundt fordeler, ulemper og andre konsekvenser. For å være snill mot deg selv, er det viktig å tenke på hvordan du kommer til å takle situasjonen dersom ting ikke går som planlagt.

1.2  Etter dette stadiet er det nå viktig å planlegge hvor mange studiepoeng og hvilke emner er det du vil ta. Overdriv ikke antall emner og studiepoeng!

1.3  Ta emner som inngår inn i hverandre. Er emner alt for forskjellige, blir det mye å gjøre og det blir både tungt og slitsomt. Det blir vanskelig for deg å komme gjennom stoff og du risikerer å stryke, falle ut eller bli lei.

1.4  Ta emner du vet at du allerede har litt peiling på deres stoff, eller at emnenes stoff er innen områder du har vært flink på tidligere (på videregående f.ks) eller er flink på. Er mye av emnenes stoff nytt og noe du ikke har peiling på, kan det bli tungt.

1.5  Ta emner med stoff du synes er interessant. Tar du bare emner for å ta, men at du ikke er interessert i emnenes stoff, kan det bli tungt for deg. Du kommer ikke til å orke å følge med fordi interessen ikke blir der.

2.      FORBEREDELSE ETTER VALG AV EMNER

2.1  Etter at du har valgt emner, er det nå viktig å bli forberedt på hva du kommer til å møte. Det gjør du ved å se fort gjennom (bruk gjerne god tid om du har det) hva emners stoff går ut på. Se også gjennom tidligere eksamensoppgaver og lage deg tanker om hvordan dette kan bli for deg.

2.2  Vurder om emner har obligatoriske arbeid og oppmøter og hvor mye det er snakk om. Hvis emner du har valgt har obligatoriske oppmøtetider som krasjer, blir det vanskelig. Har du mange emner med obligatoriske innleveringer, blir det vanskelig å rekke å gjøre alt.

2.3  Sjekk at eksamensdager for emner du har valgt ikke krasjer eller er for tett på hverandre. Krasjer eksamensdagene, har du kastet bort tid på lesing og på forelesninger. Uten gode grunner kan du ikke ta en eksamen på en annen dag enn det instituttet har bestemt. Du må være uthvilt og opplagt før gjennomføring av hver eksamen, så pass på at eksamensdagene ikke er for tette inn til hverandre. Er de det, risikerer du å bli lei, syk, deprimert eller sliten. Du kan til og med droppe noen eksamener.

2.4  Når du er ferdig med alt jeg har nevnt her, er du nå klar til å melde deg opp i emner du har valgt. Påmelding gjør du på studentweb. Om du ikke oppfyller krav for å ta emner du har valgt, vil du se dette på studentweb eller du kan allerede lese om det på ditt/din universitet/høyskoles nettside.

3.      ARBEID MED STOFF

3.1  Du kommer til å ha mye å se gjennom og det blir vanskelig å komme gjennom alle detaljer rundt stoff. Av denne grunnen blir det viktig for deg å skaffe deg helhetsoversikt over hvert emne. Man mister mange opplysninger som kan være avgjørende for en god karakter, men ikke alle er flinke til å sette seg i alle detaljer om det er snakk om 1 eller 100 studiepoeng. Noen lærer best ved å skaffe seg en helhetsoversikt og hvis du er en av dem og vil ta flere studiepoeng, er det en fordel for deg og du har lite å miste.

3.2  Du får knapp med lesetid, men forelesninger kan redde deg. Vær sikker på at du kan møte opp på minst én eller flere forelesninger og øvinger i hvert emne.

3.3  Bli ikke flau! Hvis du kjenner noen som har tatt de emnene før, kan du spørre dem om notater, råd og tips.

3.4  Det er veldig viktig å være strukturert. Se mer om dette i innlegget "Struktur og Verktøykasse i forståelse av stoff."

3.5  Skriv ned med dine egne ord sammendrag om alt. Dette må du helst gjøre på hvert enkelt tema. Det du har konstruert og skrevet selv vil som regel sitte i hodet mens det er stor sjanse for at det du «bare leser» (ikke forstår) vil forsvinne. Hvis du ikke er flink til å lese bøker, er det ikke noe galt med å søke på tekster på nettet. Du finner mye bra på nettet, men velg kilder du kan stole på.

3.6  På universitetsnivå kan du aldri vite hva som kommer på eksamen. Det er vanlig at man fokuserer mest på store temaer som har blitt tatt opp på seminarer, øvinger eller forelesninger. Du blir overrasket når du ser at eksamensspørsmål går ut på temaer du ignorerte. Ta alt på alvor.

3.7  Når du skal lese, les ikke bare. Det viktigste er å forstå det du leser. Det er dette som heter å konstruere kunnskap. Dette gjør du ved å koble teorier, begreper, modeller, konsepter osv... med de forskjellige situasjoner, ting og handlinger du vet om i hverdagen. Se mer om dette i innlegget "Struktur og Verktøykasse i forståelse av stoff."

3.8  Hvis man har emner med obligatoriske arbeid, er det viktig å fokusere først på gjennomføring av obligatoriske arbeid, men vær sikker på at du ikke mister opplysninger om hva andre lærer om. Om du ikke har tid til å delta på øvinger, seminarer eller forelesninger, skriv ned hva som ble undervist og sagt ved å se på itslearning eller ved å spørre medstudenter slik at du leser om det senere.

3.9  Noen emner er viktigere enn andre, men når du først har valgt å ta flere emner, er de alle lik viktige med tanke på at de påvirker hverandres resultater og gjennomføring. Begynner du å jobbe med obligatoriske arbeid for emner du synes er viktige først, kan du bli overrasket at du ikke rekker å gjennomføre arbeid for de andre emner og da har du tapt tid og stoff. Begynn da alltid med obligatoriske arbeid for de emner som har frist snart.

3.10 Mange studenter som tar få emner og har obligatoriske arbeid å gjøre har en tendens til å vente til innleveringsfrister nærmer seg. Skal du ta flere emner, lønner ikke dette seg. Begynn med obligatoriske arbeid så snart du vet hva du skal gjøre og hopp til neste når du er ferdig, men sikre deg en liten pause først for å friske opp hjernen. Dette er for å unngå stress og psykiske skader.

3.11 På de fleste obligatoriske arbeid er det fritt valg av temaer man vil skrive om. Det lønner seg å ta tema som utfordrer deg mest slik at du får mer kunnskap om det du ikke kan. Men i situasjon der man tar flere studiepoeng, lønner ikke dette seg. Jeg kan derfor anbefale deg å minske arbeid ved å ta et tema som utfordrer deg mindre.

3.12 Når semester nærmer seg slutten og du har fått godkjent alle obligatoriske arbeid, er det eksamener som gjenstår. I denne bloggen finner du flere innlegg om tema "eksamen."

4.      VIKTIG Å VITE

4.1  For det første må du huske at du kommer til å bruke mye tid på skolearbeid når du tar flere studiepoeng. Da jeg prøvde meg på 195 studiepoeng på 1 år (se innlegget «172,5 studiepoeng på 1 år»), ofret jeg fritiden min for dette målet. Det er viktig å planlegge tiden godt slik at du får nok tid for studier samtidig som du lever litt.

4.2 Du velger om du sier dine planer til venner eller andre. Som regel blir du møtt med «åj, dette klarer du ikke, det er umulig og mange andre svar» som til felles er «i mot» dine planer. Du kan få dårlig samvittighet av det og du kan til og med ombestemme deg. Vil du virkelig ta flere studiepoeng og du vet grunnen og at du klarer det, så gjør det og tenk ikke på hva folk sier. Du vet selv hva du vil, planlegger og kan. Kommentarer du får fra andre kommer fra deres ståsted, og ikke dit.

4.3 Til slutt vil jeg ønske deg lykke til og husk at du er din egen lykkes smed. Alle valg du tar i livet vil følge deg, så tenk nøye på hvorfor du vil ta flere studiepoeng.

172,5 studiepoeng på 1 år

En fulltidsstudent tar 60 studiepoeng per år, altså 30 studiepoeng per semester. Du har sikkert hørt eller kjenner noen som har tatt mer studiepoeng enn dette. Det du nå skal lese her, er historien om hvordan jeg tok 172,5 studiepoeng på 1 år. Det er en erfaring jeg vil dele med alle.

HVORFOR TOK JEG SÅ MANGE STUDIEPOENG?

Høst 2012 begynte jeg på lektorutdanning i samfunnsfag ved NTNU universitetet. Der hørte jeg at det er mulig å ta så mange studiepoeng som man orker. Jeg valgte å prøve meg på 180 studiepoeng på 1 år. På grunn av både stoffhensyn, studieplanen min, eksamensdatoer, mine interesser og hva jeg har litt peiling på fra før, var det aktuelt å ta emner innen Statsvitenskap, Religionsvitenskap og Swahili. Planen var å begynne på PPU skoleåret etter, men jeg ble advart om at 180 studiepoeng på ett år, altså 90 studiepoeng per semester, ikke går. Jeg hørte etter, og la planen min på hylla. Jeg tok flere studiepoeng likevel, men ikke som en studieplan, men som et eksperiment. Jeg ville se hvor mange studiepoeng det er mulig å ta og hvordan dette kan gjøres. Jeg meldte meg i emner på 195 studiepoeng.

                           HVORDAN GIKK DET?                     

I første semesteret (høst 2012), tok jeg hele årsstudium i religionsvitenskap (60 studiepoeng) og tre emner på lektorprogram (30 studiepoeng). Til sammen var det 90 studiepoeng. I andre semesteret (vår 2013), tok jeg hele årsstudium i statsvitenskap (60 studiepoeng). Emner SOS1001 og SOS1002 var noen av dem, men de var også en del av lektorprogrammet. I samme semesteret hadde jeg et fordypningsemne i religionsvitenskap på 15 studiepoeng og to emner i Swahili på til sammen 30 studiepoeng. Til sammen tok jeg 105 studiepoeng i dette semesteret. Jeg strøk i to eksamener og fikk elendig resultat i ett emne. Av denne grunnen måtte jeg forbedre karakter i ett emne og ta opp eksamener i ett emne semester etter. På grunn av krasj på eksamensdatoer, ble ett av emnene jeg strøk i satt på vent.

          OPPSUMERING AV HELE ARBEIDET

I løpet av hele dette studieåret leverte jeg 3 semesteroppgaver på 4 000 ord, 8 semesteroppgaver på mellom 2 500 og 3 000 ord, gjennomførte 6 obligatoriske presentasjoner (fremføringer) og leverte 4 små semesteroppgaver på mellom 250 og 600 ord. Når det kommer til vurdering skrev jeg 1 oppgave på 8 000 ord, 1 hjemmeeksamen på 4 000 ord, 1 oppgave på 4 000 (sammen med andre), gjennomførte 1 muntlig eksamen på 20 minutter og tok 13 ordinære skriftlige skoleeksamener, noen på 4, 5 og andre på 6 timer. Til sammen var det 15 emner jeg tok dette året der 11 av dem var emner på 15 studiepoeng og 4 på 7,5 studiepoeng. Til sammen utgjorde de emnene 195 studiepoeng. Noen emner som PPU4000 og EXPH001 måtte jeg bare ta fordi de var med i lektorprogram, men jeg siktet på 180 studiepoeng. Av de 15 emnene jeg tok dette året, besto jeg 13 av dem og strøk i 2. Én vurderingsdel av ett av de 13-emnene jeg besto (PPU4000) var gruppearbeid. PPU4000 hadde bestått/ikke bestått som vurdering. På de andre 12-emnene jeg besto ser karakterer slik ut: ABBCCCDDDDDE.

                     OFTE STILTE SPØRSMÅL      

I forbindelse med dette har jeg fått en del spørsmål. Du er kanskje nysgjerrig eller har lyst til å spørre om noe du også i forbindelse med dette. Sjekk først her om du finner svar på spørsmålet ditt.

              1. Hvordan klarte du det?

Jeg brukte en metode somn alltid har fungert for meg. Denne metoden finner du i eget innlegg «Slik klarer man å ta flere studiepoeng.»

2. Siden du tok for mange studiepoeng, hvor mye sitter du igjen med i form av kunnskap? Bare overfladisk kunnskap du kommer til å glemme rett etter eksamen? 

Karakterer reflekterer ikke på annet enn den kunnskap man har. Har man bestått eksamen i et emne, så betyr det at man har kunnskap om emnets stoff. Det er samtidig viktig å huske på at en dårlig karakter ikke alltid skyldes at man ikke kan stoff. Den kan skyldes at eksamensspørsmål kom fra pensumdel man er minst flink på, men at man kan mye om resten av pensumdeler. Det er også en forskjell om man har vært i forskjellige aktiviteter, sammenhenger eller arbeid og ervervet seg den kunnskapen enkelte fag inneholder. Tar man emner fordi man synes at de er interessante, er det stor sannsynlighet for at man kan en del om emnenes stoff fra før. Jeg hadde allerede litt peiling på mye av det jeg skulle ta, spesielt i Religionsvitenskap og Swahili. At kvalitet på karakterer ble dårlig, skyldes blant annet manglende referering til de teoretikere, teorier osv.... pensumet krever. Vi er alle forskjellige og det er viktig å huske at det at det er 30 studiepoeng som er det normale å ta per semester, er det kun skole som har bestemt det. Mens noen synes at 30 studiepoeng er passende, synes andre at det er for mye og noen synes at det er alt for lite. Og stol på meg, av alt man lærer, sitter man ikke med mer enn 40 prosent etter at studietiden er over. Jeg fikk 5ere og 6ere på VGS, men jeg husker ikke mer enn 40 prosent av alt jeg lærte der. Du da?

3. Når du går ut i arbeidslivet, vil ikke karakterene dine være et problem for deg?

Ja, det stemmer. Derfor tenker jeg på å ta opp igjen eksamener jeg fikk dårligst på. Skal du være lærer, er det en ting jeg vil si deg. Gode karakterer er viktige, men erfaring er enda viktigere. På intervjuer, spesialt i forbindelse med lærerjobb blir de flest ikke spurt om karakterer så lenge man har en grad.  Dette har jeg både lest om og spurt mange som har vært på intervjuer. Jeg tror og håper at arbeidsgivere ser på erfaring jeg har med å jobbe med folk og mine gode formidlings- og overføringsevner. Jeg har sikret meg mange gode attester som jeg tror vil være med å hjelpe når jeg skal begynne å søke på jobb.

4. Du har jo samboer, barn og jobb. Hvordan klarte du å ta flere studiepoeng?

Hvis man studerer, er det alltid sunt med variasjon. Man trenger ikke å gjøre skolearbeid døgnet rundt. Familien, venner og jobb var variasjonsdeler for meg. Jeg jobbet annen hver helg og tok litt ekstra når det passet. Dette syntes jeg var akkurat passende. Jeg tok pauser når sønnen min kom fra barnehagen og vi brukte kvelder sammen. Man kan fort bli litt sur eller lei hvis presset blir for mye eller hvis man ikke klarer det man holder på med. Medisin på dette var samboeren min. Hvis ting ble tungt, la jeg alt av skolesaker og stoff fra meg. Vi satt og spiste, så kanskje en film og pratet. Hun var flink til å oppmuntre meg når ting ble vanskelig. Familien og jobb var to av viktigste bidragene for at jeg klarte dette.

5. Ble du stresset av å ta flere emner?

Nei, jeg stresset ikke. Jeg ble bare effektiv. Er man en stressperson, vil man stresse om man tar 5 eller 100 studiepoeng. Det er arbeidsmoralen og struktur som betyr alt.

6. Hvordan klarte du å komme gjennom pensum med tanke på at du tok mange emner?

Leser du innlegget «Slik klarer man å ta flere studiepoeng», vil du lese mer om dette.

7. Hva med det å gå videre til master eller doktorgrad?

Jeg har ingen plan om å ta master enda. Det var planen for å begynne med, men jeg ser for meg at det blir først bachelorgrad i religionsvitenskap jeg kommer til å ta med samfunnsfag (statsvitenskap) og swahili som andre fag jeg kan undervise i og ta dermed PPU-fulltid og bli adjunkt. Blir det sånn at jeg vil ta master senere, er det ikke vanskelig å jobbe seg til en C-gjennomsnitt og gå deretter videre til master.

8. Hva anbefaler du andre?

Jeg anbefaler andre å ta flere studiepoeng. Se hvorfor jeg anbefaler dette i innlegget «Fordeler og ulemper med å ta flere studiepoeng.» Jeg fraråder deg på det sterkeste å ta flere studiepoeng dersom det er første året ditt på høyere utdanning. Ikke ta flere studiepoeng dersom du vet at du har dårlig arbeidsmoral og er dårlig strukturert. Mine anbefalinger, råd og tips om hvordan du kan ta flere studiepoeng, kan du se i egget innlegg «Slik klarer man å ta flere studiepoeng.» 

Les mer i arkivet » September 2015 » September 2014 » Mars 2014
Inspirasjonsblogg

Inspirasjonsblogg

27, Trondheim

Det er det å dele opplevelser, tips, erfaringer og meninger om det å studere denne bloggen handler om. Alt og alle er velkomne på besøk, men det er studenter denne bloggen er mest nytig for. Fint om du tar deg tid til å lese innlegget "til deg som besøker denne bloggen." Du kan også besøke bloggen Forstudent. Her er lenken: http://forstudent.blogg.no/. Har du tips, spørsmål eller kommentar? Send meg en e-post på e-posten forstudent1-bloggen@outlook.com.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits